Ekstrovert/introvert

sosiale dyr

Det sies at 70% av HSPere er introverte, mot 30% ekstroverte. Jeg har på en måte litt lyst å moderere dette litt. Vi snakker ikke her om to ytterligheter, men gradsforskjeller innenfor to ytterpubnkter. Det viser seg at mange som har ment at de var introverte, bare ikke orker å være i feil selskap. De har gjerne unngått folk fordi de trodde at det var der problemet lå, og så går de glipp av mange gode samvær.

Jeg selv er ekstremt ekstrovert. Jeg har ikke noe behov for å trekke meg inn i meg selv. Da blir jeg faktisk bare deprimert. Jeg blir glad av å være med andre. Jeg kunne satt punktum der, men det er jo ikke helt sant. Jeg blir også tappet av og til. Men det gir meg uendelig mye mer enn det tapper å være i de rette miljøer. Poenget er altså: Rett eller galt selskap.

En gang i verden hadde jeg helt feil og altfor liten omgangskrets. Jeg holdt på å gå i oppløsning av ensomhet. Jeg gjorde det som sto i min makt for å endre på det, og det har jeg jammen klart. Nå får jeg kontinuerlig påfyll av gode samtaler. Men det er ikke for ingenting at jeg ikke liker ferier og de rolige månedene juli og desember. Jeg får rett og slett ikke nok påfyll. Jeg vet derfor utmerket godt at jeg er ekstrovert. Det betyr ikke at jeg alltid er utadvendt og gjør mye av meg. Men du skal ikke være redd for å ta kontakt, for å si det sånn!

Etter at jeg begynte å lete etter ekstroverte HSPere, har det vist seg at der er flere enn det så ut som. Den ene tidligere introverte etter den andre finner ut at de får mer ut av å være med andre enn å være alene. Jeg mener ikke at det ikke er greit å være introvert, langt derifra. Jeg prøver bare å bøte på det savnet jeg selv hadde da jeg lette etter informasjon om ekstroverte HSPere, og å lufte de tankene som har slått meg i min søken:  Å være introvert er ikke det samme som å bli sliten av mennesker man ikke passer sammen med. Det er helt normalt å bli sliten av feile miljøer. (Blir ikke alle det?)

Jeg ser egentlig på introvert/ekstrovert som noe annet enn to motpoler. Jeg tror at som med alt annet, har vi et spekter av mennesker som har større eller mindre grad av begge deler. De fleste trenger litt alenetid, de fleste trenger å være litt sosiale. Men vi må uansett være bevisste på hvem vi utsetter oss for. Noen tapper mer enn andre. Og noen passer oss dårligere enn andre. Og ikke minst: Der finnes mennesker som kan gi oss uendelig mye!

Men det er lettere å lete når man er ekstrovert, kan jeg tenke meg…

Advertisements