De overveldende følelsene

revebjelleDet er vel nettopp dette som karakteriserer en HSP. Følelsene kan bli så overveldende.  Både positive og negative. En eller annen snakket en gang om disse katastrofefølelsene. En episode er ikke bare dum og irriterende, den er en katastrofe. Det kan jeg godt kjenne meg igjen i. Katastrofer er liksom så mye større enn det andre opplever. Det kan være greit å vite at disse katastrofefølelsene bare er følelser. Det er ikke nødvendigvis katastrofer på ordentlig. Jeg tror det kan hjelpe enormt å vite at dette er noe mange opplever. Det er grunner for at vi har det, men de betyr ikke at faren er så stor som den føles.

Det er det samme med de positive følelsene. De er veldig overveldende, de også. Jeg har det av og til sånn når solen skinner. Det skal ikke mer til. Jeg er ute og går, solen skinner, det er mennesker rundt meg. Jeg blir fylt av en nesten urovekkende glede. Jeg kan bli så glad at jeg nesten ikke kan tro at jeg fortjener det. Og av naturen! Og av bilder!

Det er viktig å huske på at følelsene er på begge sider av skalaen. Det er lett å glemme når man er på bare den ene siden. Men disse to sidene, de overveldende positive og de overveldende negative, kan hjelpe hverandre. Det er nyttig, men slitsomt, å være i karastrofeberedskap. Det er deilig, men litt ensomt å være på den overlykkelige siden. Tenk, andre ser det ikke! Men hvis vi lærer oss at vi fortjener å oppleve de store lysene bare fordi vi må tåle de dype dalene, er det lettere å takle. Og tenk, det er fra de høye topper og dype daler stor kunst kommer fra.

Av og til, når jeg sitter på dypet med et hav av svart over meg, tenker jeg på at dette er fælt, men jeg skal ikke være her så lenge. Jeg skal opp og oppleve finere ting enn det andre gjør. Det er vanskelig når en ikke kan se det, men det letter faktisk. Fortvilelse går over til trass. Trass er mye mer konstruktivt. Da prøver jeg faktisk å dra meg opp igjen.

Men det er i dette vi har styrken vår. Følsomhet høres vart og sårt ut. Men det er også brennende og kraftig. Det ligger mange ressurser her som kan være fantastiske hvis vi bare er venner med følelsene våre. Det må jo være målet. Å være glad i følelsene, å hente ut kraften i dem. Det er vårt livs utfordring.

Advertisements