Beskytt deg
Mange høysensitive forteller meg at de opplever andre si at de ikke må være så sensitiv. Denne stadige påminningen om at man ikke skal være sensitiv får en nesten til å tro at man burde gjort noe med det. Vel, det GÅR an å gjøre noe med det, men mest av alt dreier det seg om å beskytte seg. Man blir ikke mindre følsom uten.
Dette er lett å overføre til andre følsomheter, for å forstå det bedre. Hud, for eksempel. Dersom du har svært sart hud og lett får soleksem og blir solbrent, så er det ingen som sier at du bør ligge på stranden under et ozonhull i mange timer uten beskyttelse for å herde deg. Solfaktor 30 eller mer, sier de da. Vær i solen en stund, men bruk solkrem, og kanskje solhatt.
Hvis du er overfølsom for mattyper, er det veldig stor aksept for at du da bør holde deg unna den type mat – ellers blir du bare verre. Ingen sier “spis mer gluten” hvis du har glutenallergi. Hvis du får kramper av nøtter, holder du deg langt unna alt som inneholder spor av nøtter.
Er du høysensitiv bør du beskytte følelsene dine fra stadig press. Ellers blir du bare mer sensitiv, mer utsatt. Det er logisk, ikke sant? Det betyr ikke at du ikke skal utsette deg for vanskelige situasjoner. Det betyr ikke at du skal overbeskytte deg. Det betyr at du må være trygg i deg selv og vite at du har rett i dine følelser – og rett til dine følelser. Det betyr at du må vite hvordan, og at du har tid til, å hente deg inn igjen etter stressende situasjoner. Det betyr, som ved matallergi, for eksempel, at du må prioritere deg selv en stund og finne ut hva det er du ikke tåler og hvordan takle det. Hvis du skulle hoppe ut av et fly, ville du tatt fallskjerm på. Eller enklere, som flyvertene sier: “in case of an emergency” – ta oksygenmasken på deg selv først, for ellers er du ikke god for så mye.
Du er ikke mindre verd, eller mindre pen, om du har sart hud, ikke sant? Du er ikke en dårligere venn om du har matallergi og ikke kan spise det samme som de andre. Logisk og opplagt, sant? Det er det samme med din sensitivitet. Det er ingenting som gjør deg noe mindre enn andre bare fordi du har et sensitivt følelsesregister. Men det gir deg anledning til å ta forholdsregler som andre ikke ser at de skulle tatt, og dermed få et sunnere liv.
Ta vare på deg selv. Du er verd det!
Jeg er helt enig med deg i at vi skal ta vare på oss selv, for det er vel det du sier? Vi skal beskytte oss mot det som oppleves truende både fysisk og mentalt. Så lett å si, enda vanskeligere i praksis. Alle har et ansvar for å fremme egen helse, og vi har et ansvar for våre venner,naboer, familier og medmennesker. Jeg likte din metafor om solfaktor, vi må selv finne hvilken faktor som passer vår egen hud. Og det tar kanskje litt tid, med prøving og feiling. Innen vi har funnet den riktige faktoren har de fleste av oss brent oss noen ganger, bokstavelig talt.
Også høysensitive har ulik sensitivitet, og det er ulike faktorer som gjør oss sårbare på akkurat samme måte som ikke-høysensitive. Vi har alle en sårbarhet, men vi har også alle en reciliens. Styrke og sårbarhet er ikke et statisk forhold, det svinger i begge ender hos oss alle, tror jeg. Jeg mener det er viktig å fokusere på hvilken styrke vi har, hva gir meg styrke, hva gjør meg glad og inspirert, hvem gir meg gode følelser og hvor og med hvem finner jeg ro og harmoni i mitt liv? Dersom man søker etter det som er godt for en selv vil sårbarheten svekkes, man vil automatisk unngå det som fremmer sårbarheten. Om ikke vil det ihvertfall styrke ens bevissthet om hva en bør gjøre for å komme seg videre, enten det er i relasjonelle forhold, på arbeidsplassen eller annet. Viktig å anerkjenne vår sårbarhet og like viktig å ikke dyrke den. Og selvsagt helt enig med deg Trude, vår verdi er ukrenkelig.
Takk for tilbakemelding 🙂
Jeg mener at sårbarhet og svakhet ikke er det samme – det ligger mye styrke i den også. Jeg tror veldig sterkt at dersom vi anerkjenner sårbarheten, vil den ikke være en svakhet, men et redskap. Hvis vi kan finne styrke ett sted (beskyttelse, solfaktor..) kan vi tåle mye mer av det som er vanskelig, og dermed komme videre, og oppleve sårbarheten bedre. Kan vi ta de sterke følelsene som signaler om hva vi bør gjøre, og ikke som noe vi ikke tåler, er ikke sterk sensitivitet et problem, men en styrke. I den balansen er et vi bør manøvrere, tenker jeg. Å dyrke sårbarheten som et påskudd for å slippe unna, er ikke noe en vokser på. Det er mye mer givende å vokse 🙂
Ja!!
Jeg leste noe fint om dyr. De individene som er høysensitive blant dyrene er de som gjerne er de som varsler om fare, og dermed beskytter resten av flokken, fordi de “senser mer”. Det er jo sikkert ekstra skremmende å ha det sånn, men samtidig en styrke som de andre er avhengige av.
Det er jo sånn med oss mennesker også. Det trengs noen som kan passe på at samfunnet ikke blir for kaldt, noen som kan ta vare på de som trenger å bli tatt vare på, noen som ser det som andre ikke ser. Klart det er en styrke å kunne dette, og klart det er vanskelig også.
Å ja, kjenner meg veldig godt i det å måtte beskytte meg. Og i mange år skammet jeg meg over dette, jeg skjønte ikke hvorfor jeg var så vár for alt mulig, mens andre tilsynelatende tålte både det ene og det andre.
Når jeg har skjønt at jeg faktisk er normal, så er jeg endelig i stand til å være takknemlig for denne egenskapen. Eller jeg vil nesten kalle det egenskapene i flertall, for jeg senser og sanser på ulike måter på ulike områder, omtrent som om jeg har en innebygget radar for å fange opp det meste. Men visst må jeg beskytte meg. Jeg tåler generelt veldig lite stimuli via uansett sans det måtte være. Jeg ser lite på nyheter, men jeg leser tekst tv og aviser og sveiper over på nettet så jeg følger med på hva som skjer i verden uten å få de grusomste bildene inn på netthinnene. Verden blir ikke mindre grusom om jeg ikke ser nyhetene, men jeg blir en bedre versjon av meg om jeg slipper å forholde meg til alt mulig, som min hjerne bearbeider mye dypere enn hjernen til en ikke hs person gjør. Dette blir ennå ikke forstått spesielt godt blant folk, så jeg unngår å snakke om det. Det blir misforstått og jeg blir sett på som kald og kynisk. De skjønner ikke at jeg føler så mye sterkere, derfor må jeg beskytte meg for å se. Jeg er delaktig på min måte ved å lese, jeg er et medmenneske uten filter, men som absolutt følger med og føler med.
Gleder meg til den dagen kommer at det er mulig å være mer åpen om det å være en hs person. Jeg har forsøkt å forklare dette til flere med ulikt hell. Alt fra privatpersoner til folk i helsevesenet. Sistnevnte gruppe skal jeg sky ennå en stund, for der ble det oppfattet at jeg sa at jeg var nervøs og tilbakeholden, og jeg ble oppfordret til å i steden for å beskytte meg, så skulle jeg oppsøke så mye som mulig for max stimuli, for da ville jeg få det bedre med meg selv!!! Ja ja, ikke alle har skjønt det ennå!!
Mia 🙂
I dag har jeg vært på konferanse i Oslo og sett flotte, sterke, suksessrike mennesker si om seg selv at de er høysensitive, og jeg har hørt Morten Krogvold si at nitti prosent av hans kunstnervenner må sies å ha nesten alle de typiske trekkene (med unntak av søvnbehov…) I de miljøene er det ikke bare normalt, men nesten en forutsetning. Jeg skal nok skrive om konferansen!
Ikke alle har skjønt det, nei, men mange har!
Den konferansen hørtes veldig interessant ut. Jeg visste om den, men så var det dette med Norges geografi da. Ikke alle bor i Oslogryta, og denne gangen prioriterte jeg heller ikke å reise på denne konferansen. Men kanskje en annen gang. 🙂
Det forundrer meg ikke det plukk at kunstnere og de som skaper er høysensitive, og at Krogvold sier at 90% er høysensitive. De jeg kjenner som er høysensitive er veldig kunstneriske a seg, og de blir nesten syke om de ikke får gitt sin skapertrang et uttrykk på ene eller andre måten. Ja jeg føler det slik selv, det er visse ting jeg bare må (maling og skriving med meg for det meste..) ellers er det som om jeg blir som en trykkoker inni meg.
Jeg er vanligvis ikke redd for å si at jeg er høysensitiv til de rette personene i de rette øyeblikkene og sammenhengene, men jeg skal være forsiktig med helsevesenet, for de skjønner ikke dette ennå. De tror at det som for meg er beskyttelse og skjerming er at jeg er for nervøs og ikke tør. Så heldigvis er ikke dette et tema jeg trenger å snakke med helsevesenet om så mye, for der er det mest kropp som er i fokus. Men jeg er jo en helhet da, det er vi jo alle, så på sikt så blir nok høysensitivitet et tema. Fastlegen trenger opplæring. 😉 Jeg er helt sikker på at dette går bra. 🙂
Mia
Jaaaaa! NÅ skjønner jeg hvordan jeg henger sammen! Tusen takk, dette ble en øyeåpner! 🙂