Om å bli rørt

IMG_0750Jeg får så fantastiske kommentarer her på bloggen! Jeg tror jeg må bare sende en felles takk til alle som skriver en kommentar – jeg blir rørt av dere alle! Og det er jo en av gledene ved å være  sensitiv. Det ser bare litt teit ut å sitte med tårer i øynene, enten det nå er på jobben eller hjemme med tenåringene 😀 Det er noe som jeg faktisk har jobbet lenge med – å kunne le av tårene i øyekroken. Jeg er så lettrørt!

Jeg leser sjelden bøker. Jeg har høyere utdannning i språkfag, så jeg leste mye i studietiden – mye god skjønnlitteratur. Og så orket jeg ikke mer. Joda, jeg har lest, men ikke så ofte. I fjor måtte jeg lese Drageløperen – fordi jeg skulle undervise i den. Å huff og huff 😀 Det ble en uke med snørr og tårer. Og plutselig forsto jeg hvorfor jeg har lest bøker i syden og ikke hjemme. Der er det er jo bare å hoppe i bassenget når kinnene blir for våte! Her hjemme måtte jeg forklare mine barn at det ikke er farlig at mamma gråter, for hun leser bare bok! Fiksjon, til og med! Nå kan de finne på å snu seg for å se på meg når det er noe trist på TV, bare for å se om jeg gråter. Og det gjør jeg selvsagt. Ser jeg noen gråte på TV, så gråter jeg og. Innimellom er det skikkelig pinlig, spesielt når det er ordentlig soppy TV som tenåringene selv har valgt. Dårlig, overflatisk TV, og jeg gråter… Akkja. Joda, jeg har lært at dette må jeg bare ha et avslappet forhold til. Kan ikke annet enn å le av det.

Men når det kommer kommentarer på bloggen min om at noen har funnet seg selv igjen, DA blir jeg glad, da! Ordentlig, virkelig rørt. Sånn som betyr noe. Så bare fortsett, dere!

Advertisements