Sterk, svak og sliten

regnblomstJeg fant en blomst på min vandring i dag som illustrerer hvordan det føles iblant; å være hsp. Se, hvor den beskytter seg mot regnet. Bøyer av. Den sterke fargen, den skjøre stilken, den vakre fremtoningen.
Denne helgen har jeg vært så sint. Så sint at jeg endte med migrene, som igjen har gjort meg slapp og svak. Men jeg har også hatt en lang, god samtale med mitt barn om hva det vil si å være hsp. Jeg sa at det er som å ha en ekstra intelligens. En som mange ikke har, og de derfor ikke forstår. Det må vi bare akseptere. Man får ikke aksept for den ekstra intelligensen, annet enn fra dem som ser, så tidvis virker det ikke særlig nyttig å ha den. Men samtidig kan det unnskylde at andre gjør og sier ting de ikke helt forstår at er så galt som det faktisk er. Jeg snakket nok til både ham og meg.

Samboeren min sier at å være hsp er som å være allergisk mot drittsekker. Han vet at jeg har rett når jeg blir sint på de som oppfører seg dårlig. Han vet også at min reaksjon er langt sterkere enn mange andres. Jeg skulle gjerne sluppet å bli så sint at helgen blir ødelagt, men når jeg argumenterer sånn som jeg gjør til andre hspere – at hsp er en ekstra intelligens, at man blir klokere av det, vel, da er det litt mindre frustrerende. Når man deler sånn, får man så fint tilbake. Man får styrke av den styrken man prøver å gi andre.
Men styrken vil ikke si at man ikke er sliten. Følelser er sterke saker, og de etterlater deg ganske så mørbanket. Jeg prøver å tenke på det som en treningsøkt. Man blir sliten av hardt arbeid.

Det som er litt rart, er at denne slitne følelsen har et snev av glede i seg. Kanskje det har med å gjøre at sinnet har sluppet taket? Mitt eget sinne gjør ingenting med situasjonen, annet enn at jeg selv blir ferdig med det. Forhåpentligvis gjør det meg mer klar for fortsettelsen. Kanskje det er der jeg er sterk.

Jeg føler meg som en blomst som dukker for regnet, men som likevel møter våren med forsiktig optimisme. Jeg klarer det jo, jeg knekker aldri. Jeg bare bøyer meg. Og så kan jeg rette meg ut igjen i morgen.

Advertisements