Intensitet er ingen svakhet

IMG_1059Jeg leser boken Making Work Work av Barrie Jaeger akkurat nå. Jeg burde kanskje vente med å blogge om det til jeg hadde kommet et stykke inn i boken, men som den intense personen jeg er, hopper jeg til når jeg kommer til noe som fanger meg og kan overhodet ikke vente med å skrive.

Hva jeg leser om? Intensitet. Og siden jeg ikke egentlig har lest ferdig om intensitet og arbeid, skal jeg la boken ligge akkurat nå og snakke kun om det som får meg til å sitre som et overladet batteri når jeg hører ordet.

Overladet er jeg rett som det er. Og joda, jeg kan være tappet. Jeg hater å være tappet, og det er trolig det som gjør at jeg ikke liker ferie så godt. Jeg trenger påfyll. Hele mtt høysensitive jeg er en eneste stor balanse mellom overladet og tom.  Er jeg overladet, må jeg helle ut overskuddet et eller annet sted. Jeg kan bli overladet at positive ting eller negative ting. De negtive bør man helst unngå i lengden, men de positive varer sjelden så lenge at en er overladet så lenge. Men det er da jeg blir sliten av meg selv.

Som ekstrovert har jeg det med å være “der ute” hele tiden, og utsetter meg dermed veldig ofte for denne evinnelige sitringen. Jeg innbiller meg at jeg tåler det, men er ikke sikker. Men altså, da jeg kom til side fire (jeg har det med å overdrive) i boken, og leste ordet intensitet, begynte hodet mitt å svirre og jeg følte at jeg hadde funnet løsningen på livet, universet og alt. Verden falt på plass og jeg må bare fortelle om det. (Dette gjør jeg rett som det er.)

I alle disse årene har jeg prøvd å forklare at sensitivitet ikke er en svakhet. Jeg har prøvd å forklare det utfra hvor sint jeg blir når jeg blir sint og hvor glad jeg blir når jeg blir glad. Men det kan selvsagt beskrives mye kortere. HSP er høy intensitet. Vi føler sterkere. Sansene er mye mer intense. Hvordan kan noen tro at det er svakt? Intensitet er lik styrke.

Sånn! Nå har jeg noe å slå i bordet med når noen påstår at veldig sensitive mennesker er svakere enn andre!

 

Advertisements