Artikkel i BT

På lørdag var det en stor artikkel i BT-magasinet om høysensitivitet. Jeg var ganske spent, siden jeg figurerer i den, men igjen kjenner jeg at dette er veldig viktig. De som ER høysensitive og har på noen som helst måte hatt problemer med dette, får aha-opplevelser og blir veldig glade for å oppdage at det de har, kun er et karaktertrekk, og at de slett ikke er alene. Ut over det er reaksjonene enten at det er for positiv vinkling eller for negativ vinkling på saken. Det synes jeg er interessant.

Jeg har en kronikk på trykk i dag, om barnIMG_4272. Jeg lurer på om den oppfattes som vinklet?

En del som overhodet ikke kjenner seg igjen, tror ikke på det. Det gjelder blant annet fagfolk som setter sin lit til det de har lest om. Noen tror at vi bruker det som unnskyldning til ikke å jobbe. Da forstår jeg at dette er et viktig tema som ikke kan skrives for lite om. Vi trenger mange vinkler, og vi trenger mye informasjon, så mye at folk forstår at trekket faktisk finnes og at deres skepsis faktisk gjør trekket til et problem. Det er ikke et problem i seg selv, det er et problem at vi ikke får leve sånn som vi må utfra trekkene våre.

Det er ingenting som tilsier at en sensitiv person ikke kan jobbe 100%. Men vi må kanskje redefinere 100%. Derimot er det absolutt bevist at en sensitiv person ikke bør jobbe på en plass som stjeler energi og overskudd. Det gjelder jo ikke bare sensitive mennesker, det gjelder alle. Ingen skal bruke seg opp på jobb, med mindre det er et spesielt ønske de har om akkurat det. Så hvis arbeidslivet forlanger et tempo som ikke er hsp-vennlig, så diskriminerer det de høysensitive. Og det kan vi ikke ha.

Krogvold sier at alle store tenkere og kunstnere trolig er høysensitive. Det tror jeg på. Det er de som går inn i historien som noe minneverdig. Det er de som setter spor etter seg. Det betyr at karaktertrekket vårt kan brukes til noe verdifullt, og vi bør ikke finne oss i å bli satt på sidelinjen i samfunnet. Jeg tror at det er vi som kan forandre verden til det bedre. Og da trenger vi å stå sammen. Det er jo ikke mange av oss som har så spisse albuer. Peprer vi verden med informasjon om oss, må vi bli tatt hensyn til. Det bør vi, av hensyn til resten av samfunnet. Skal det komme noe minneverdig ut fra vår tid, må vi ta plass!

Jeg tror det blir mer presse rundt temaet i fremtiden, og jeg tror jeg vil bli spurt igjen. Har du noe du har lyst å ta opp, kan du gjerne si fra her! Jeg er opptatt av forskjellighet, så jeg bringer gjerne videre ulike synsvinkler! Jeg håper summen av saker gjør at sensitive mennesker synes at det er en riktig balanse mellom positivt og negativt i sakene. (Artikkelen i BT var todelt, og den ene delen var viet kunstnerne og sensitivitet som styrke).

Advertisements