Å engasjere seg

BildeMin høysensitivitet kommer best til uttrykk i mitt engasjement. Jeg blir så ivrig, så sint, så engasjert. Akkurat nå er jeg opptatt av at andre også bør engasjere seg, og hvordan alle har anledning til å engasjere seg på totalt ulike nivåer. Jeg er litt i overkant overivrig, mens jeg plutselig ser verdien av de som bare gir et ørlite bidrag, bare for å vise at de ønsker at vi skal stå på.

Jeg holder på å arrangere årsmøte i høysensitiv-foreningen. Vi gjør det på fritiden, alle sammen, og bonusen er at vi får være med på møtet selv, helt gratis. Men dette hadde vært helt meningsløst om ingen kom. Det er litt som at vi måler om vi har lykkes i antall påmeldte.

Når jeg så får epost med spørsmål om det er noen vits i å komme på årsmøtet når man ikke har så mye å bidra med, er mitt rungende svar: JA! Det er jo lønnen vår, jo! Det er jo det som sier om det vi holder på med har noen verdi! Du aner ikke hvor mye du bidrar med ved ditt blotte nærvær! Du aner ikke hvor mye du bidrar med ditt medlemskap i foreningen – det er faktisk ingen vits i å drive en forening uten medlemmer. Uten deg legger vi ned, kan vi nesten si. Du er alfa og omega!

Jeg har vært på mitt første årsmøte i Norges Venstrekvinnelag på Stortinget. Jeg visste ikke om jeg kunne være til nytte, og gledet meg ikke noe særlig. Men det ble en flott opplevelse og en liten oppvåkning. Jeg så plutselig at min stemme kan ha noe å si. Jeg har faktisk brukt den siden. Jeg har sendt mail til en psykolog i psykologforeningen som var på møtet, og som i etterkant uttalte seg helt feil, i mine øyne, på NRK om høysensitivitet. Det gikk ikke lang tid før han svarte, faktisk. Det ga meg en følelse av at det jeg gjør, har en verdi. Da fikk jeg lyst til å gjøre mer.

Jeg merker at mitt engasjement kan bidra til å endre verden. Men jeg merker altså hvordan de minste bidrag hjelper de store til å vokse, så jeg fikk bare veldig behov for å formidle det. Jeg venter ikke at andre skal engasjere seg i hytt og dynevær som jeg, men jeg skulle ønske de visste hvor lite som skal til for at de gjør en forskjell.

Som høysensitiv er jeg nemlig litt avhengig av tilbakemelding… Akkurat nå kunne jeg ønske meg en tilbakemelding i form av flere medlemmer i HSP-foreningen, for det er den saken jeg jobber mest for. Og høysensitive er ikke så bråkete av seg, de har det ikke med å rope høyt om de er litt fornøyd eller litt misfornøyd. Vi tør knapt si fra. Så jeg tenkte jeg skulle utfordre meg selv her og nå og si fra…

Medlemsskap i foreningen kan skaffes her, for øvrig, og årsmøte og kurs likeså: hsperson.no

Advertisements