Beskytter du deg nå?

I år sammenfaller påskeferien med en tragisk terrorhandling i Belgia. Mange familier med solfaktor i sekken og kanskje manglende muligheter til å få med seg nyhetene på hytten. Beskyttelse i dobbel forstand. De holder skadelige solstråler borte fra huden og forferdelige nyheter borte fra bevisstheten. De får kanskje hentet seg inn etter en travel vår, hentet nye krefter til hverdagen som kommer.
IMG_5655

Hvordan er det med deg? Beskytter du deg mot det som er skadelig for deg?

Mange høysensitive sliter spesielt under slike hendinger. Onde handlinger, hat, sårede mennesker og familier som mister sine nære. Det blir voldsomt når alle medier dekker det, hele døgnet. Jeg vet om mange sensitive som skyr nyheter. Jeg tror det kan være bra.

Vi skal ikke skyve under teppet at det skjer mye fælt i verden. Men vi kan ikke ta alt innover oss. Da blir vi overmannet av maktesløshet og får ikke nyttet de styrkene vi besitter. Jeg vil igjen minne om flyvertinnen som ber oss om, in case of emergency, å sørge for vår egen oksygenmaske før vi eventuelt hjelper andre. For hvis vi svimer av, er det ikke mye hjelp i oss.

Når nyhetene vi mottar er død og frykt, blir vi lett overstimulert, og hodet går over i krisemodus. Hva skjer? Hvordan kan folk være slik? Hva kan vi gjøre? Det siste er kanskje mest slitsomt. Dersom vi forventer av oss selv at vi skal gjøre noe i enhver krisesituasjon, får vi en umulig oppgave. Dessuten får vi ikke servert enhver krisesituasjon. Dagen før Paris fikk sin terrorhandling, smalt det i Beirut. Like før bombene i Brussel, smalt det i Ankara og Istanbul. Vestlige media løper i flokk og overdekker Europeiske hendelser og underdekker andre. Det kan forsterke konflikten mellom oss og dem. Derfor er det sikkert fint om mange høysensitive velger å holde seg borte fra overstimuleringen, for å tenke i ro og fred over saken, og så kanskje prioritere å gjøre noe. Men ikke alt, for det går ikke. Dessuten er det overilt.

Hva vil det si å gjøre noe?

Mange mennesker reiser nå til ukjent farvann for å hjelpe flyktinger i nød. Andre drar for å bekjempe sult eller for å utdanne fattige. Det er veldig flott. Men det er ikke nødvendig å dra så langt for å gjøre noe. Å gjøre noe betyr ikke nødvendigvis å hjelpe fremmede i nød. Å gjøre noe, kan være å bruke den kunnskapen du besitter, den omtanken du har og de evnene du har fått utdelt til å gjøre noe som kan bidra til at verden kan bli et litt tryggere sted. Som å gi et søsken drahjelp med leksene, som å oppdra dine barn til å forstå forskjellen på rett og galt eller aller best: Å vise et annet menneske at det er elsket. Mennesker som føler seg elsket, gjør færre handlinger som er negative for andre. Mennesker som føler seg elsket, viser videre at de elsker. Mennesker som føler seg elsket, frykter mindre.

Kjærlighet er den beste beskyttelsen du kan ha mot psykiske påkjenninger. Den gjør deg sterkere. Bedre rustet til å stå i stormen. Ingen har sagt at livet skal være enkelt, eller at verden er et trygt sted. Det har den aldri vært. Men vi har kommet oss gjennom tusener av år og generasjoner likevel. Vi blir født, lever en stund og så dør vi. Vi kan velge om vi vil leve i frykt for en farlig verden, eller om vi vil beskytte oss, og heller sørge for at verden blir litt bedre, for egen og for andres del.

Så om du reiser vekk fra alt ståket, smører deg med solkrem og setter deg i solveggen med en delbar appelsin, synes jeg ikke du skal ha dårlig samvittighet. Jeg tror verden blir litt bedre av at vi tar oss tid til å nyte og være glad.

Overskuddsgleden kan du bruke til å smile til en fremmed. Så blir enda flere glade.

God påske!

 

Advertisements