Overganger

IMG_8210.JPGVi blir født. Vi begynner i barnehagen. Vi begynner på skolen. Vi begynner på ungdomsskolen. Vi begynner på videregående skole. Vi begynner på studier. Vi begynner i jobb. Vi begynner i ny jobb. Vi går av med pensjon. Vi blir syke. Vi dør. Livet er fullt av overganger.

Overganger er nødvendig for å få forandring i livet. Alle går gjennom dem, men for noen er disse vanskeligere enn for andre. Det er naturlig at høysensitive opplever dette som mer utfordrende enn andre.

Når den høysensitive hjernen står overfor en ny situasjon, har den uendelig mye å jobbe med. Hva er situasjonen? Hvor er farene? Hvem er der? Hvordan er de andre? Hva skal man kunne? Kan jeg det? Jeg mener – KAN jeg det???? Hva kan jeg ikke? Hvor er nødutgangen? Hvem må jeg hendvende meg til? Hvordan unngår jeg å gjøre feil? Hvorfor grubler jeg så mye? Hvorfor er jeg ikke like flink på dette som alle andre? Hvorfor takler jeg så  dårlig å ikke være like flink som de andre? Hvorfor skammer jeg meg? Hva er galt med meg?

Dette er et eksempel på en typisk overgangsrefleksjon i mine veiledningsmøter. Sånn er det mange som har det. Selv har jeg hatt så mange overganger at jeg er blitt vant til dem. Jeg er fortolig med smerten som en overgang fører med seg. Jeg gleder meg til jeg har mestret den og kommet videre. Og der ligger vel noe av cluet.

IMG_8226.JPGOverganger er vanlig, og det er normalt at overganger medfører noen vansker. Men hvordan skal man takle disse?

Det er selvsagt umulig å si så mye om hvordan man skal takle problemer man ikke vet hva er. Derfor kan jeg her bare ta noen generelle råd. Samtidig er det vel nettopp det som er problemet når man står i situasjonen: Man vet knapt hva problemet er. Det er kanskje derfor vi grubler så grådig. Så kanskje er det de generelle rådene som er best å ta med seg?

For det første: Aksepter at det er normalt.

Det er helt normalt at en overgang tar tid. Det er normalt om en høysensitivs overgang tar lengre tid enn en som ikke er høysensitiv. Dette fordi det er flere inntrykk som skal prosesseres dypere. Trøsten kan være at en muligens har mer kunnskap og ballast når en har kommet helskinnet gjennom starten. For det gjør en som oftest.

Noen ganger viser en overgang seg aldri å ta slutt. Det blir ikke lettere, det blir ikke bedre. Det er da ikke usannsynlig at du har gjort et valg som viste seg å være feil. Du bør velge noe annet. Da møter du en ny overgang. Utfordringen blir da å forstå at det er lett å velge feil, og at en ny overgang kan være positivt. Det går an å trene på overganger, å bli flinkere til å takle dem. Det forutsetter at du aksepterer utfordringene, skjønner at det koster å finne bedre løsninger. Du må knuse noen egg for å lage omelett, som de sier.

Overganger er vanskeliger og får oss til å føle oss mislykkede. Det vil si at vi ikke lykkes 100% på første forsøk. Kanskje vi vet hva som skal til for å være trygg og perfekt, men ikke klarer det (enda).  Kanskje vi stiller for høye krav til oss selv. Prøv da å tenke hvilke krav du selv ville stilt til noen som var ny i jobben, som nettopp hadde lært det de prøver å utføre. Alle har lov å være ny. De aller fleste aksepterer begynnerfeil hos andre.

Så det andre rådet må være: Aksepter at det er greit å gjøre feil.

IMG_9360.JPGNoe som er vanskelig for mange høysensitive, er å akseptere at en er god nok som en er. Man vil så gjerne please alle, være likt av alle. Vi speiler jo oss i andre, så dersom vi føler at andre ikke liker oss, liker vi oss ikke selv, heller. Derfor bør vi omgis mest folk som liker oss, men dernest lære oss at det er greit at ikke alle bryr seg om oss. Mennesker er ulike. Det må vi være, det er godt for arbeidsfordelingen i verden, men det betyr at det finnes folk som har ulik kjemi som oss. Jeg liker ikke så godt veldig insensitive mennesker, så jeg regner med at det går begge veier. De synes jeg er naiv og alternativ. Jeg synes de er trangsynte (og for å være helt ærlig, stokk idiot som ikke forstår at vennlighet trumfer straff i møte med konflikter). Jeg tror at det er nødvendig at verden har noen sånne, men jeg tror ikke det er nødvendig at jeg har for mye med dem å gjøre.

Det tredje rådet er da: Vit at du er god nok, selv om ikke alle liker deg.

Det der er litt av en jobb. Hvordan skal du vite at du er god nok? Du må faktisk forlange positiv tilbakemelding på deg selv. Ikke som at du skal si til folk at du er bra og sånn, men du skal være blant folk som automatisk ser hva du gjør eller hvem du er. Du skal føle at du blir satt pris på. Hvis du ikke har noen sånne miljøer, må du finne det. For de finnes. Det er ikke meningen at du skal ha et dårlig selvbilde.

Råd nummer fire er: Finn et miljø som setter pris på deg som du er.

Det er en overgang, og muligens vil du være livredd for ikke å strekke til, ikke være god nok, ikke få de positive tilbakemeldingene som du trenger, men du må prøve. Derfor må du takle overganger. Fordi at noen overganger må til for at du skal få det grunnlaget som skal til for å takle overganger….

Nå kjenner du kanskje igjen toleransevinduet? Det området hvor du ikke er over- eller understimulert, hvor du får til hva det skal være? Det er det området du skal skape deg. Det krever gjerne en vanskelig overgangsfase, men gevinsten kan kanskje være at du takler dem bedre og bedre, fordi du a) har mestret overgangen og b) den nye situasjonen har gitt deg det du trengte for å takle utfordringer.

Til slutt vil jeg minne om at enhver utfordring som man kommer seg gjennom, er lærerike og gjør en sterkere. Det betyr at en høysensitiv person som strever mye med alle disse overgangene, faktisk har flere muligheter å styrke seg på enn folk flest. Så den svakheten som noen tror at sensitivitet er… den har all mulighet for å gjøre deg MYE sterkere enn de som påstår noe annet. 😉

Advertisements