Hva er dine sterke sensitiviteter?

IMG_2658.jpgHva er det som er så sterkt ved å være sensitiv? Hva er egentlig fordelene?

Fordelene er mange og ulike, og de oppleves ulikt. Derfor har jeg lyst til å spørre deg: Hva er det du liker best ved din sensitivitet? Hva ville du ikke vært foruten?

Det er ved å anerkjenne de positive aspektene ved deg selv du også kan anerkjenne de negative sidene av akkurat det samme. For når du tenker deg om, ville du helst ikke vært foruten. Derfor er det nyttig å spørre seg selv hva du er takknemlig for. Så det gjør jeg nå. Jeg vil gjerne at du svarer meg. Ikke bare for din egen skyld, men til inspirasjon for andre.

Jeg så nettopp et intervju med Prinsesse Diana. Med hodet på skakke og et sjenert blikk forlanger hun å bli tatt seriøst på at kongefamilien hennes ikke setter pris på styrken hennes. Et så motsetningsfylt bilde skal du lete lenge etter. Hun forteller at hun leder med hjertet, og hele imaget hennes er silkemykt. Men damen er sterk, og vet det. Fordi at det nettopp er slik det er å være høysensitiv. Det ER en styrke. I alle fall når du vet det.

Jeg selv har aldri tvilt på at sensitivitet er en sterk greie. Når jeg vemmes av stanken av boss som har stått for lenge, er det en så sterk vemmelse at jeg skjønner jo at andre opplever det svakere. Når jeg opplever de sarteste dufter som bringer barndommsminner frem og jeg føler meg som en del av evigheten og dens herligheter, vet jeg i alle fall at jeg opplever det sterkere enn andre. Og når jeg opplever det fantastiske SÅ sterkt, kan jeg ikke ønske at jeg slapp å kjenne de mindre behagelige luktene, for de to henger unektelig sammen.

Det samme gjelder speilnevronene mine. Jeg kan se nesten hva som helst på TV og grine så jeg hulker. Noe så aldeles fryktelig, hva? Gråt er jo en svakhet, eller? Men det er de samme mekanismene som når jeg opplever at andre lykkes med noe, at andre blir glad for noe, at jeg blir akkurat like glad som dem. Det gjør jobben min som lærer eller veileder til et eventyr, om ikke hver dag, så i alle fall innimellom. Jeg ville aldri vært det foruten. Det er ingen svakhet. Det er en evne til å føle så sterk at den overgår det som oppleves av i alle fall 80%. Jeg er kjempeheldig, for hva er vel sterkere og nyttigere enn å føle?

Jeg har lest at veien til lykke går gjennom takknemlighet. Hvis vi kan være takknemlig for det vi har, kommer lykken av seg selv. Takknemlighet kommer av at vi anerkjenner våre styrker.

Dermed utfordrer jeg også deg: Hva er dine sensitive styrker? Og: Kan du se at det er akkurat den samme egenskapen som ofte er kilde til frustrasjon? Slik at du faktisk ikke kunne tenke deg å være dine dårligste egenskaper foruten?

IMG_2660.jpg

Advertisements