Gammel vin på ny flaske

gammel vin, ny flaske.jpg

Av og til leter jeg frem gamle artikler om høysensitivitet. Nå var det faktisk ikke det jeg gjorde i dag. I dag leste jeg en artikkel hvor dette begrepet dukket opp, som minnet meg om en artikkel jeg tidligere har lest, som omhandlet høysensitivitet. Begrepet jeg snakker om, er “gammel vin på ny flaske”. Jeg husker det irriterte meg at fremstående psykiatere kommer trekkende med flåsete begreper for å fortelle at dette ikke er noe å bry seg med. Men i dag hadde jeg ikke den innfallsvinkelen. Jeg leste uttrykket i en helt annen sammenheng, og plutselig var tankene mine laaaangt vekke.

Gammel vin på ny flaske. Begge deler, både gammel vin og ny flaske er jammen ganske beskrivende for dette karaktertrekket og det nye fokuset det har fått. Og det er sannelig ikke bare negativt.

Gammel vin. Vi snakker ikke her om sur vin, men en som har vært lagret lenge. God, dyp, rund vin som er verd å vente lenge på. En vin som har mange lag. Jo mer du kjenner etter, jo mer finner du. Denne passer best til spesielle anledninger, til tyngre mat. Ny vin er lett, flyktig, henger ikke så lenge igjen i ganen. Den er god, den og, men den er bare ikke det samme. Den virker på en måte mer fleksibel, mer hverdagslig, lettere tilgjengelig, men den passer dårlig til tyngre saker. Sånn er det med høysensitivitet også. Det er litt som om vi har vært lagret lenge. Modnet over tid, sanket dybde. Litt vanskeligere å forstå. De som ikke er modnet så lenge, er som lett, ny vin. Kan brukes til så mangt. Det er flere av dem, de er lettere tilgjengelig. Høysensitive må man nesten bruke mer tid på å skjønne. Derfor er det viktig at det skrives om det, sånn at informasjonen kan forstås og modnes både hos de som er høysensitive selv, og de som ikke er det.

Og der var vi inne på den nye flasken. En ny flaske dekker ikke bare over at det er gammelt nytt. En ny flaske følger gjerne nye regler for informasjon. På nye flasker kan du lese om innhold, bruksområder, ja, til og med advarsler. Begrepet høysensitivitet er nettopp dette. Det er en forklaringsmodell som viser hva karaktertrekket innebærer, på godt og vondt. Det viser hva som kan observeres hos høysensitive,  og hvordan man kan håndtere det. Dybde og mange lag er komplisert å forstå, men gir man seg den tiden, er det mange gode overraskelser å finne. En årgangsrødvin smaker aldeles grusomt til reker, men prøv den med noe like dypt og interessant, så skal du se at det smaker fortreffelig. Kombinasjoner er alt. Både folk og vin bør brukes til det de passer best til. Derfor er det best å vite litt om det! Den nye flasken med informasjon er uvurderlig, faktisk!

Og den gamle vinen blir bare bedre og bedre…

 

 

Advertisements