Hva er evnerikdom?

Jshetland.jpgeg har svært stor glede av å lese eller høre podcasten til en av de viktigste psykologene i USA i dag, Scott Barry Kaufmann. Selverklært høysensitiv (Han sa selv at jeg kunne sitere ham på det) ser han ting akkurat så dypt som jeg trenger, og reflekterer over akkurat de samme tingene som jeg. Akkurat nå har jeg lyttet meg gjennom denne podcasten, et intervju med evnerik-professoren Scott Peters.

Jeg er veldig opptatt av evnerikdom. Jeg blir så trist når jeg hører om mennesker hvis evner aldri blir oppdaget i et firkantet skolesystem og en like firkantet arbeidskultur. Når jeg hører intervjuer som dette, blir jeg ikke mindre trist, selv om det er godt å høre at jeg har meningsfeller med autoritet. Da blir jeg overbevist om at dette må spres! Det er viktig at vi diskuterer det mer, også her på berget!

Det fine med begge disse Scottene, er at de faktisk sier nettopp det som er viktig for meg: At dette spørsmålet er utrolig komplisert. Det er så komplekst at det nesten ikke burde være tema i det hele tatt. Men i et samfunn som prioriterer noen evner fremfor andre, er det faktisk nødvendig. I et samfunn som behandler alle som om de skulle være like, er det skrikende nødvendig å trekke frem de kategoriene som faller utenfor dette. Men da står vi altså tilbake med en røys kategorier som ikke egentlig finnes.

Å være evnerik, eller gifted, som det heter på utenlandsk, innebærer å ligge foran sine jevnaldrende evnemessig. Det betyr ikke at de har bedre karakterer eller presterer bedre, men at de har andre behov og utfordringer. Akkurat som med alle de andre spesielle behovbarna vi har i skolen. Det er jo her de høysensitive barna kommer inn. Det er akkurat det samme: Barn som har andre behov enn det som blir møtt i skolen. Mange av de høysensitive barna er evnerike. Men da er vi altså tilbake til det som ligger i evnerik. Enten er definisjonen så DEFINERT at den egentlig ikke stemmer, eller så dekker den de aller fleste av oss. Både Scott og Scott heller til at kategorien egentlig er ubrukelig fordi den dekker de fleste av oss.

Og der er det jeg blir så glad. For jeg tror bestemt at de fleste av oss faktisk ER evnerike. Og at hos oss høysensitive er det nettopp sensitiviteten som ER de spesielle evnene. Vår spesielle evne til å legge merke til ting, til å føle dypt, reflektere grundig, se ting på et dypere nivå. Disse evnene må ses fra tidlig alder for å kunne utvikles og styrkes. De, som alle andre evner.

Selv om skolesystemet ikke oppfører seg sånn i dag, er det en viss støtte i å vite at alle er evnerike på sitt vis, og at ved å gi evnene næring, vil de kunne blomstre. Kunnskapen gir håp for fremtiden. Vi som vet dette kan gi våre barn og barnebarn, eller elever eller pasienter, denne kunnskapen. Vi kan videreformidle at deres evner er verdifulle, og vi kan se dem. Fordi VI vet. Jeg har gjort dette i årevis, og derfor begynner jeg sakte men sikkert å tro at jeg er sånn selv. Jeg har også evner utenom det vanlige. Fordi “vanlig” slett ikke er så vanlig som de skal ha det til. Vi mennesker har våre unike evner som vi bør fôre og vanne og pleie, slik at vi kan bruke dem til beste for oss selv og andre. Dette bruker jeg aktivt som karriereveileder og prøver aktivt å få til som lærer. Sistnevnte er vanskeligere. Skolen krever at vi kommer gjennom et visst pensum på en viss måte. Jeg tror vi må endre på det. Systemet står i veien for vår utvikling. Alle er nemlig forskjellige, lærer i ulikt tempo og har ulike evner og interesser. Alt det burde veie tungt når man valgte opplæring og veivalg. Det er trolig en utopi, sier Scott og Scott, men likevel. Skal man oppnå noe som helst her i verden, må man bevege seg i retning utopien. Da blir det så bra som det kan få blitt.

Det ble kanskje i overkant intellektuelt dette her, men kortversjonen er at vi alle er evnerike, og at det beste hadde vært om vi fikk opplæring, vekst og hjelp basert på våre individuelle evner. Og at grunnen til at vi fremdeles er nødt til å snakke om kategoriene høysensitivitet, evnerikdom, spesielle behov, er at vi faktisk allerede har en altfor sterk kategori som kalles “normal“.  Det er DEN som ikke finnes. Alt det andre er bare ord for det normale som faller utenfor normalen.

Advertisements